DMX-latency og jitter

(hvorfor lys ofte føles litt for sent – og hva som faktisk skjer i systemet)

Mange som jobber med lys har opplevd dette:

• effekter som ikke treffer musikken helt

• lys som føles litt bakpå

• systemer som oppfører seg ulikt fra gang til gang

Ofte beskrives det som “dårlig sync” eller “ustabilt DMX”.

I praksis handler det nesten alltid om latency og jitter.

Målet med denne siden

• Forklare hva latency og jitter faktisk er

• Vise hvor i et lysoppsett forsinkelsen oppstår

• Forklare hvorfor noen løsninger aldri kan føles helt presise

• Gi et mentalt rammeverk for å forstå timing i lysstyring

Dette er ikke en feilsøkingsguide, men en forklaring på hvorfor problemet finnes.

To begreper som ofte blandes

Latency (forsinkelse)

Latency er tiden fra en hendelse skjer, til systemet reagerer.

Eksempel:

• Musikalsk hendelse skjer kl. 00:00.000

• Lyset endrer seg kl. 00:00.180

Det gir 180 ms latency.

Mennesker begynner å merke timingfeil allerede rundt 80–100 ms.
Over ca. 150 ms oppleves det tydelig som “for sent”.

Jitter (varierende forsinkelse)

Jitter er når latency ikke er konstant.

Eksempel:

• Første reaksjon: 120 ms

• Neste: 260 ms

• Neste: 90 ms

Selv om gjennomsnittet er likt, føles systemet ustabilt.
Jitter oppleves ofte verre enn høy, men stabil latency.

Hvor oppstår latency i DMX-baserte systemer?

Det er viktig å være presis her:
DMX som protokoll er sjelden hovedproblemet.

Forsinkelsen oppstår tidligere i kjeden.

1. Lydanalyse og hendelsesdeteksjon

I mange oppsett ser flyten slik ut:

Musikk
→ mikrofon eller line-in
→ signalprosessering
→ beat- eller transientdeteksjon
→ trigger
→ DMX-utgang

Utfordringer:

• Lydinngang har iboende buffer

• Analyse krever tid for å være sikker

• Mange algoritmer jobber retrospektivt

Dette alene kan gi 100–300 ms latency før DMX sendes.

2. Reaktive moduser

“Sound active” og auto-moduser er per definisjon reaktive.

De:

• venter på at noe skjer

• analyserer det som allerede har skjedd

• reagerer etterpå

De har ingen informasjon om hva som kommer videre, og kan derfor ikke planlegge timing.

3. DMX-transporten

Selve DMX-signalet:

• 250 kbit/s

• 512 kanaler per univers

• En full frame tar typisk 22–30 ms

Dette er relativt lite sammenlignet med lydanalyse.

Likevel kan følgende bidra til jitter:

• lange DMX-kjeder

• dårlig kabling

• USB-DMX med svake drivere

4. Programvare og operativsystem

I PC- og softwarebaserte systemer kan timing påvirkes av:

• USB-polling

• trådscheduling

• garbage collection

• ikke-deterministisk timing

Dette gir ofte små, men uforutsigbare variasjoner.

Hvorfor mer lys ikke løser timingproblemer

En vanlig reaksjon på dårlig timing er å øke kompleksiteten:

• flere effekter

• raskere bevegelser

• mer blinking

Dette skjuler noen ganger problemet visuelt, men løser det ikke.

Latency og jitter er systemegenskaper, ikke et spørsmål om effektvalg.

Hvordan presis timing faktisk oppnås

Presis lysstyring krever at systemet ikke bare reagerer, men forstår forløp.

Det innebærer:

• analyse som skjer før selve øyeblikket

• forståelse av struktur (tempo, seksjoner, intensitet)

• planlegging på en tidslinje

Når lys legges frem i tid, kan:

• kjent latency kompenseres

• jitter elimineres

• handlinger utføres deterministisk

Et nyttig mentalt skille

• Reaktive systemer:
  “Noe skjedde – gjør noe nå”

• Planlagte systemer:
  “Noe kommer til å skje – gjør dette da”

Forskjellen mellom disse to tilnærmingene er ofte forskjellen mellom lys som føles tilfeldig og lys som føles presist.

Oppsummert

• Latency er forsinkelse

• Jitter er variasjon i forsinkelse

• De fleste timingproblemer oppstår før DMX

• Reaktive systemer kan aldri bli helt presise

• Presis lysstyring krever planlegging, ikke bare trigging

Å forstå dette gjør det lettere å vurdere både utstyr, programvare og arkitektur – og hvorfor noen systemer føles bedre enn andre, selv når de gjør “det samme”.